Da jeg glemte at SATS hadde tatt bilde av meg – en historie om hvorfor behandlingsansvarlig må informere regelmessig

Photo by Sven Mieke on Unsplash

Dette er en historie jeg pleier å fortelle fra mitt eget liv for å illustrere hvor viktig det er å informere den registrere regelmessig, og på en mye mer aktiv måte enn det jeg har inntrykk av at de fleste behandlingsansvarlige gjør.

Jeg ble medlem av treningskjeden SATS i 2018. Engang i 2020 søkte jeg innsyn i hvilke personopplysninger de hadde om meg. Jeg gjør dette ved (u)jevne mellomrom både for å sikre at de som behandler mine personopplysninger gjør det korrekt, men også av nysgjerrighet.

Og la oss være ærlige: i likhet med deg som abonnerer på dette nyhetsbrevet, er jeg langt over gjennomsnittet interessert i personvern. Da søker vi innsyn i hvilke personopplysninger diverse behandlingsansvarlige har om oss. Jeg trenger ikke egentlig å legitimere det! Du skjønner greia!

Uansett!

Da jeg fikk innsyn i mine egne personopplysninger, oppdaget jeg et trøtt og slitens bilde SATA hadde tatt av meg da jeg først ble medlem. Og bildebeviset gjorde at det begynte å demre for meg at «åja, ja, jeg kan KANSKJE huske at dette ble tatt den dagen jeg meldte meg inn og hadde hastet opp til Grünerløkka en dag etter jobb…» 

Sannheten var hat jeg ikke husket at dette bildet ble tatt. Jeg hadde HELT glemt at jeg ble tatt bilde av! Jeg, som driver med personvern HVER DAG hadde glemt at jeg hadde gitt fra meg egne personopplysninger i form av mitt eget bilde.

Dette var en overraskelse, men ikke minst var det en vekker: Jeg hadde egentlig fullstendig glemt at dette hadde skjedd.

Jeg spurte så SATS om formål og behandlingsgrunnlag. Både fordi selvfølgelig gjorde jeg det! Og fordi dette var et ekstremt lite flatterende bilde av meg, men ikke minst fordi jeg var nysgjerrig på hvordan de ville svare ut en slik henvendelse.

SATS fortalte at det var nødvendig for dem å behandle bilde av meg var for å identifisere meg. Jeg tenkte at det var litt overkill.

Måtte SATS virkelig ta bilde av meg for å sikre min identitet hver gang jeg kom på treningssenteret? Når jeg drar kortet, kommer bildet av meg opp i systemet, og så sjekker en ansatt bildet på skjermen mot den personen som går inn på treningsstudioet?

Jeg tvilte egentlig på at den type identifisering var nødvendig for å oppfylle kontrollformålet. Men jeg lot den ligge. Jeg valgte å ✨Velge Mine Kamper✨™ og dette var ikke en av dem!

Men poenget med denne historien er ikke å krangle med SATS om dette kontrolltiltaket virkelig er nødvendig.

Poenget med historien er å illustrere at selv om du innhenter personopplysninger DIREKTE fra de registrerte, vil de glemme at det har skjedd!

Selv JEG som DRIVER MED PERSONVERN HVER DAG, har glemt det.

Så derfor: Informer MYE mer enn det du tror er nødvendig! Og gjør det med ujevne mellomrom. Fordi vi som registrerte VIL glemme at vi har gitt fra oss personopplysninger. Selv når vi har blitt tatt bilde av. Og selv om vi er langt over gjennomsnittet opptatt av personvern!

PS. Har du noen ganger blitt overrasket om hvem som behandler dine personopplysninger? Nei?? Er det bare meg? Hahaha…

Denne bloggposten er basert på nyhetsbrevet mitt om personvern. Driver du med personvern og kunne tenke deg støtte i form av et ukentlig nyhetsbrev? Meld deg på her!

Disclaimer: No AI Training Use

All content on this blog, including text, images, and other materials, is the intellectual property of the author unless otherwise stated. This content may not be used, copied, stored, or processed in any way for the purpose of training artificial intelligence or machine learning models, including but not limited to large language models (LLMs), without explicit, written permission from the author.