Hva har tidligere barnestjerner fra USA med personvern å gjøre?

Photo by Aziz Acharki on Unsplash

Du har kanskje sett denne tyske videoen der et foreldrepar får se en fremtidsversjon av datteren sin. I videoen snakker datteren til dem om hvordan det at de delte barnebilder av henne på internett da hun var ung har påvirket henne.

Hun snakker om risikoene ved å dele barnebilder av henne som identitetstyveri og manipulering av bildet hennes. Disse risikoene er reelle, men i dag vil jeg snakke om en annen type risiko: hva det gjør med deg som menneske når du ikke har kontroll over hvordan du blir fremstilt for verden.

Tidligere barnestjerner

Alyson Stoner er en tidligere amerikansk barnestjerne som nylig har lansert en podcast der hun forteller om de negative konsekvensene av å være skuespiller fra veldig ung alder. Hun beskriver hvor vanskelig det var å utvikle en egen identitet når hun hele tiden skulle spille en annen person, og hvordan forventningen om å hele tiden være tilgjengelig for regissører, produsenter og fans var en grenseløs affære.

Jennette McCurdy er en annen tidligere barnestjerne som har skrevet en selvbiografi om hvor destruktivt livet i rampelyset var for henne. Hun beskriver noe av den samme følelsen av å vokse opp, og ikke vite hvem hun var eller hva hun egentlig ville med livet sitt.

Hennes historie er også komplisert av det å ha en mor med narsissistiske personlighetstrekk som i hvert fall ikke var interessert i å bli kjent med det barnet hun var, bare den berømte skuespilleren hun skulle bli.

Jeg er dratt mot disse fortellingene fordi de viser hvordan tidligere barnestjerner blir påvirket på en måte som kan sammenlignes med å eksponere barn på internett uten deres kontroll. Men i en ekstrem versjon hvor det å måtte leve opp til en annens bilde av deg, gjør at du ikke får rom til å finne ut av hvem du er.

Hva gjør det med deg som menneske å bli eksponert på internett uten at du har kontroll over det?

Når vi voksne deler bilder av barn på internett, presenterer vi et bilde av barna våre som er begrenset i tid og sted. Vi presenterer et annet menneske som ikke er fullstendig utviklet enda på en mer eller mindre bevisst måte. Jeg tror det kan forme hvem det mennesket vil bli.

Nå må jeg igjen understreke at de aller fleste foreldre klarer å dele bilder av barna sine uten at det påvirker barnets selvbilde.

Men det er også foreldre som er med på å skape et bilde av barna sine som jeg mener barnet kan bli fanget i. Dette gjelder kanskje særlig foreldreinfluensere som også har et økonomisk incentiv til å dele bilder av egne barn og fremstille familielivet på en bestemt måte.

Likevel tror jeg vi alle bør stille oss selv følgende spørsmål: Gir din fremstilling av barnet ditt rom for at det kan utvikle seg til den personen det er ment å være?

Forventninger former

Jeg finner historiene om tidligere barnestjerner fra USA interessante fordi de har opplevd en form for kollektivt press som få andre har kjent på kroppen på samme måte.

Vi har alle forventninger til barna våre. Forventninger om hvem vi håper de skal være når de skal begynne å sove for seg selv, forventninger til hvor flinke de skal være når de begynner på skolen, og også til de voksenpersonene som vi håper at de skal bli.

Personvern er for meg en buffer som skal beskytte oss fra uforholdsmessig påvirkning. Hvis du har vært sosialisert som en skoleflink, pliktoppfyllende person, kanskje også som «flink og snill pike» (uavhengig av kjønn), vet du at det er helt umulig å vokse opp i den typen sosialt press uten å faktisk bli til en «people pleaser» som ikke er helt i kontakt med de autentiske delene av deg selv.

Personvern er viktig fordi det gir oss rom til å utvikle oss uten uforholdsmessig påvirkning, enten det kommer fra staten, teknologiselskaper eller våre nærmeste.

Og det er her risikoen ligger. For hvis noen andre har definert hvem du er, hvis noen andre har tegnet et bilde av deg på internett som du skal passe inn i, hvis noen andre har laget en boks for deg som du skal fylle, blir det vanskelig for deg å utvikle deg til den personen du egentlig ønsker å være.

Previous
Previous

Det du må vite om Scania-dommen (C-319/22) - krav til supplerende behandlingsgrunnlag

Next
Next

3 ting du bør vite om ansiktsgjenkjenningsteknologi