Barn er en «sårbar gruppe» i personvernsammenheng, men hva betyr det?

Photo by Piron Guillaume on Unsplash.

Det at barn er en «sårbar gruppe» i personvernsammenheng, betyr blant annet at de trenger særlig beskyttelse. Denne bloggposten handler om hvorfor det er slik, og hvordan det ser ut i praksis.

Sårbar gruppe

Den største og viktigste grunnen til at barn nyter et særlig vern etter personvernlovgivningen vår, er at de ikke er veldig gode på konsekvenstenking.

Og dette er ikke en «diss» av mennesker under 18. Det er allerede vanskelig nok for oss over 18 å vurdere risikoer og konsekvenser ved at noen behandler personopplysningene våre, at det ville være uforholdsmessig strengt å forvente at barn skal kunne gjøre det.

Det er også vanskelig for barn og sette seg inn i hvilke rettigheter de har etter personvernlovgivningen, og hvordan gå frem for å håndheve dem. Igjen tenker jeg på oss voksne som heller ikke alltid vet hvilke rettigheter vi har eller hvordan håndheve dem. Og da er det ganske urealistisk å forvente at barn skal kunne håndheve egne personvernrettigheter.

Dette betyr at vi som behandler barns personopplysninger har et spesielt ansvar for å ivareta barns personvern og ta personvernvennlige valg på deres vegne.

Hva betyr det å «ivareta barns personvern» eller å «ta personvernvennlige valg på deres vegne»? Hvordan kan de se ut?

Ivaretagelse av informasjonsplikten på en måte et barn forstår

Retten til informasjon fremheves stadig vekk av Datatilsynet som en av de mest grunnleggende personvernrettighetene vi har. Dette fordi den er en forutsetning for å kunne gjøre gjeldende alle andre rettigheter etter personvernlovgivningen.

Og overfor barn er fortalen veldig klar på hva det vil si at barn skal ha et ekstra vern:

«Ettersom barn fortjener et særlig vern, bør all informasjon og kommunikasjon, dersom behandlingen gjelder barn, være formulert på et klart og enkelt språk som barnet lett kan forstå»

Retten til å bli glemt gjelder særlig når behandlingsgrunnlaget var samtykke og ble innhentet da den registrerte var barn

Retten til å bli glemt betyr at du kan kreve at personopplysninger om deg slettes. Dette er særlig aktuelt når det ikke lenger er nødvendig å behandle dine personopplysninger for å oppfylle formålet med behandlingen.

Men denne retten er også særlig aktuell hvis noen behandlet dine personopplysninger da du var barn.

La oss si at foreldrene dine samtykket til at bildet ditt ble brukt i kommunen din sitt kommunikasjonsarbeid for å promotere kommunen da du var 6 år. Nå er du 18, og kommunen bruker fortsatt ditt bilde til promotering. Du er ikke lenger veldig gira på å fortsatt være kommunens ansikt utad.

Fortalen til GDPR sier at du kan kreve at kommunen stopper å bruke bildet ditt, og at de sletter det fra hjemmesiden sin.

Helt så tydelig står det ikke i fortalen. Den sier at retten til å bli glemt «er særlig relevant når den registrerte har gitt sitt samtykke som barn og ikke har fullstendig kjennskap til risikoene forbundet med behandlingen, og senere ønsker å fjerne slike personopplysninger, særlig på internett»

Og det går etter min mening ut på det samme!